Staven gård er en tradisjonell landbrukseiendom. Gården er sannsynligvis ryddet før vikingetida.

 

Gården har vært i familiens eie siden 1772. Dagens eier er 8. generasjons sjøleier. Tidligere var gården klostergods, og hørte til Bakke kloster i Trondheim. 

Drifta i dag består av økologisk melk- og kjøttproduksjon, skogsdrift samt opplevelsesbasert turisme.

Det er 4 gamle hus på gården, som i dag inngår i turismesatsinga. De representerer spor etter en svunnen tid, og forteller mye om vår kultur og gamle dagers arbeid og slit.

18033518455216512_edited.jpg
2018-02-06%2004.06_edited.jpg

Et bumerke er en grafisk figur som er brukt som kjennetegn.

 

Formålet med bumerker var å ha et kjennetegn som en person, familie eller eier av en eiendom, brukte for å merke gjenstander, bufe, bygninger og lignende med. Bruken av bumerker går tilbake til lenge før skriftspråk var allmenn kunnskap. Bumerker ble brukt av bønder, handelsmenn, håndtverkere og andre.

Det finnes også bumerker skrevet med hånd på dokumenter, blant annet fra gruvearbeidere på Røros og på noen bønders fullmakter.

Bildet viser bumerker fra Namdalseid omkring år 1700. Det er hentet fra Namdalseid-boka, Bygd, gard, ætt. Her ses bumerket som Amund Staven brukte. Vi synes det er stas å ta det i bruk som vår logo på Staven gård.

Her ses et bilde av to av Staven-gårdene. Vår gård er den nederst i bildet. Bildet er tatt ca 1950.

Navnet Staven er vel et vin-navn, det eneste på Eidet, skriver Sturla Brørs i Namdalseidboka. Ordet vin var i gamle dager brukt om grasmark, naturlig eng. Vin-navnene regnes blant de eldste navnene vi har. Den første stavelsen stav kommer sannsynligvis fra gammelnorsk stafr. Det er usikkert hvilken betydning det har i denne sammenhengen, men det er antydet at det kan oppfattes som et fjellnavn. 

Staven er i eldre kilder kalt ødegård, og låg trolig øde etter svartedøden. Skrivemåten har vært preget av det: Stafføden, Staffuin, Stauin, Stafføune, Staføvnet.

Ut fra bildet ses at veien går gjennom begge tunene, det var vanlig og mest hensiktsmessig. Etterhvert som transportmidler ble større og raskere, ble veiene lagt utenom tunene. I Staven-grenda ble veien omlagt midt på 70-tallet. 

2018-11-28%2003.14_edited.jpg
1504731109900_edited_edited.jpg

Svartmosetra ble brukt som seter for Staven fra 1900 til 1940-tallet. Og i noen år etter var den i bruk som skogastu.

Tidligere hadde gården krøttera på felles seter i Govasslia på sommeren. Man kan enda se rester etter denne setra,

Det var Beata Staven som bygde opp Svartmosetra. Den bestod av seterhus, stall og fjøs.  Fjøset eksisterer ikke lenger, men seterhuset og stallen ble restaurert i 2017 med støtte fra kulturminnefondet.  

Fjøset hadde 25 båsplasser, noe som var mye på den tida. Det kom krøtter fra flere gårder til setra om sommeren. I en periode flyttet familien som bodde på Sverkmoen over til setra og drev den på somrene. Setra ligger bare noen hundre meter fra gården Sverkmoen.

Masstua og stabburet har i et par generasjoner bare vært brukt som lager for gamle gjenstander. Alt fra verktøy og redskaper til kjøkkenutstyr.

 

Vi har laget et lite gårdsmuseum på hemsen i redskapshuset. Planen er å få laget en fin utstilling etterhvert. Spør oss så får du gjerne  ta en titt innom. 

20171109_095846_edited.jpg