Staven gård er en tradisjonell landbrukseiendom. Gården er sannsynligvis ryddet før vikingetida.
Gården har vært i familiens eie siden 1772. Dagens eier er 8. generasjons sjøleier. Tidligere var gården klostergods, og hørte til Bakke kloster i Trondheim.
​
Drifta i dag består av økologisk melk- og kjøttproduksjon, skogsdrift samt opplevelsesbasert turisme.
​
Det er 4 gamle hus på gården, som i dag inngår i turismesatsinga. De representerer spor etter en svunnen tid, og forteller mye om vår kultur og gamle dagers arbeid og slit.
​
Et bumerke er en grafisk figur som er brukt som kjennetegn.
Formålet med bumerker var å ha et kjennetegn som en person, familie eller eier av en eiendom, brukte for å merke gjenstander, bufe, bygninger og lignende med. Bruken av bumerker går tilbake til lenge før skriftspråk var allmenn kunnskap. Bumerker ble brukt av bønder, handelsmenn, håndtverkere og andre.
​
Det finnes også bumerker skrevet med hånd på dokumenter, blant annet fra gruvearbeidere på Røros og på noen bønders fullmakter.
​
Bildet viser bumerker fra Namdalseid omkring år 1700. Det er hentet fra Namdalseid-boka, Bygd, gard, ætt. Her ses bumerket som Amund Staven brukte. Vi synes det er stas å ta det i bruk som vår logo på Staven gård.
Her ses et bilde av to av Staven-gårdene. Vår gård er den nederst i bildet. Bildet er tatt ca 1950.
​
Navnet Staven er vel et vin-navn, det eneste på Eidet, skriver Sturla Brørs i Namdalseidboka. Ordet vin var i gamle dager brukt om grasmark, naturlig eng. Vin-navnene regnes blant de eldste navnene vi har. Den første stavelsen stav kommer sannsynligvis fra gammelnorsk stafr. Det er usikkert hvilken betydning det har i denne sammenhengen, men det er antydet at det kan oppfattes som et fjellnavn.
​
Staven er i eldre kilder kalt ødegård, og låg trolig øde etter svartedøden. Skrivemåten har vært preget av det: Stafføden, Staffuin, Stauin, Stafføune, Staføvnet.
​
Ut fra bildet ses at veien går gjennom begge tunene, det var vanlig og mest hensiktsmessig. Etterhvert som transportmidler ble større og raskere, ble veiene lagt utenom tunene. I Staven-grenda ble veien omlagt midt på 70-tallet.
Svartmosetra ble brukt som seter for Staven fra 1900 til 1940-tallet. Og i noen år etter var den i bruk som skogastu.
​
Tidligere hadde gården krøttera på felles seter i Govasslia på sommeren. Man kan enda se rester etter denne setra,
​
Det var Beata Staven som bygde opp Svartmosetra. Den bestod av seterhus, stall og fjøs. Fjøset eksisterer ikke lenger, men seterhuset og stallen ble restaurert i 2017 med støtte fra kulturminnefondet.
​
Fjøset hadde 25 båsplasser, noe som var mye på den tida. Det kom krøtter fra flere gårder til setra om sommeren. I en periode flyttet familien som bodde på Sverkmoen over til setra og drev den på somrene. Setra ligger bare noen hundre meter fra gården Sverkmoen.
Masstua og stabburet har i et par generasjoner bare vært brukt som lager for gamle gjenstander. Alt fra verktøy og redskaper til kjøkkenutstyr.
Vi har laget et lite gårdsmuseum på hemsen i redskapshuset. Planen er å få laget en fin utstilling etterhvert. Spør oss så får du gjerne ta en titt innom.
